Glyptoteket i København. Jo da, de fleste av oss københavnfarere har hørt om dette museet som ligger bare et slapt stenkast fra Tivoli. Og når vi entrer byen via H. C. Andersens Boulevard, kjører vi forbi den prektige fasaden rett før vi kommer til Rådhusplassen. Men hvor mange av oss, kan med hånden på hjertet, bekrefte at der har vi vært? Ganske få, tror jeg. Og det er synd. Derfor vil jeg, her og nå, erklære at Glyptoteket i København er et av Europas mest severdige museer, både når det gjelder innhold og arkitektonisk innpakning. Dessuten er det en lise for sinnet bare det å oppholde seg i slike innsmigrende omgivelser. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor.

En subtropisk vinterhave Før jeg begir meg ut på å beskrive samlingene og arkitekturen, og fortelle historikken, vil jeg beskrive inntrykket første gang man forlater gaten for å begi seg inn gjennom det prangende inngangspartiet. Etter å ha passert en vennlig billettkontrollør, åpner det seg en eksotisk aula, storsal eller hvordan man skal beskrive det. Høyt over oss ser vi himmelen gjennom en majestetisk glasskuppel. Mot kuppelen strekker det seg flere kjemper av noen palmer (!) , og på gulvet og mellom stammene er det benker, springvann, gangveier, skulpturer – og mennesker som har skjønt at det her er mye å oppleve. Vi befinner oss i en subtropisk vinterhave. Denne sirkelformede salen er museets kjerne. Herfra kan du besøke de forskjellige samlinger eller stikke opp på balkongen for at nyte en kaffe med smørrebrød. På benkene sitter mennesker og nyter omgivelsene – og kanskje hverandre. – Det er en kjent sak at disse benkene ofte er åsted for fortrolige stevnemøter, fortalte museets direktør meg en gang. Hit kommer de i forvissning om at de ikke blir sett av andre enn tilreisende tilturister. For parene skyld, får vi håpe han har rett. Uansett er de ikke kommet for å se en av de fineste egyptiske samlingene i Europa, dansk klassisk malerkunst, impresjonistene eller skulpturene i hellenske omgivelser.

Et glimt fra den tiltalende eksotiske vinterhaven på

Glyptoteket. Den er det første som møter oss når vi kommer inn.

Øl fører til så mangt Men la oss begynne med begynnelsen, og den har å gjøre med godt øl – probably the best beer in the world, som Carlsberg reklamerer for med stor grad av selvtillit. Bryggeren bak Carlsberg heter Carl Jacobsen (1842-1914). I sin fuktige og profitable karriere, maktet han også skaffe seg en stor og imponerende kunstsamling som blant annet besto av etruskiske skulpturer, fransk impresjonisme og dansk gullalderkunst. Bryggeren skjønte at intet av dette kunne han ta med seg når hans jordiske ferd var forbi, og derfor skjenket han like godt det hele til den danske stat. Så satte han i gang med å bygge museumspalasset, på det danskene kaller Dantes plass. Det var Vilhelm Dahlerup som fikk æren av å tegne det første byggetrinn. Siden ble det reist et stort tilbygg tilbygg til den antikke samling, og i 1996 fikk Glyptoteket et eget museum i museet. Samlingen for de franske impresjonister fikk en egen bygning som faktisk ligger i den store bygningen – et hus i huset! Ved årtusenskiftet fikk museet en stor pengegave (100 millioner kroner!) fra Carlsbergfondet, og det ble gjennomført et stor renovering. I 2006 åpnet museet igjen hovedinngangen for sine besøkende.

Fra samlingen av skulpturer i museets første etasje. Statuene er praktfulle, og omgivelsene er ikke mindre spektakulære.

Store navn på rekke og rad Samlingene konsentrerer seg altså om så forskjellige felt som antikke skulpturer (glyptotek betyr skulptursamling) og franske malere ved århundreskiftet. Kanskje litt stilistisk uorden, men det tilgir man raskt når man erfarer samlingene strålende kvalitet. Den antikke delen følger skulpturenes utvikling i middelhavsområdet fra Egypt år 3000 f.kr. til det romerske imperiums fall. Den etruskisk samling har knapt nok sin like utenfor Italia. Det ble meg fortalt at bryggerens oppkjøpere trålet Roma mot slutten av 1800-tallet. Økonomien var penibel for mange i overklassen. Fremfor å gå ned å standard, valgte mange å selge unna det de hadde av antikviteter. Prisene var lave, og Carl Jacobsens samling bugnet av de mest ettertraktede skulpturer. Disse får vi nå glede av.

Så kan vi hoppe tusen å frem i tid. Da er vi i hjertet av dansk gullalder og fransk malerkunst fra 1800-1900 tallet samt danske og franske skulpturer fra samme tid. Samlingen av av impresjonister fra fullalderen er representert med en lite men utsøkt utvalg med bl.a. Monet, Sisley, Pisarro, Renoir og Degas samt et kjent selvportrett av Cezanne. Samlingen omfater også postimpresjonister som van Gogh, Touluse-Lautrec og Bonnard. Den franske samlingens kvalitet og omfang må tilskrives Carl Jacobsens far, brygger C. Jacobsen. Det hører også med til historien at Carl Jacobsens sønn, Helge, i 1927 donerte en stor samling Gaugin-bilder til museet som i dag har 35 bilder av denne kunstneren.

Her er altså bare å velge og vrake i museale lekkerier som også omfatter det som nesten om oppfattes som parentes. Jeg ble imidlertid svært så betatt av samlingen av ikoner som omfangsmessig var beskjeden men som kvalitetsmessig var noe av det fineste jeg har sett på ett sted. Ta deg tid!Her er også andre skatter å se – og å oppdage. Mitt råd er derfor, ta deg god tid, og besøk gjerne Glyptoteket flere ganger. For hver gang oppdager du nye skatter, og gleder deg over gjensynes ved det du tidligere har sett.

En detalj fra en av skulpturene som viser at vi får lønn for strevet når vi tar oss

Ta deg tid! Her er også andre skatter å se – og å oppdage. Mitt råd er derfor, ta deg god tid, og besøk gjerne Glyptoteket flere ganger. For hver gang oppdager du nye skatter, og gleder deg over gjensynes ved det du tidligere har sett. Så kan du også fabulere over motsetningene i kunstens verden, og beskyldningene om tyveri av kulturskatter som svever over landegrensene. British Museum beskyldes for å ha rundstjålet Egypt, russerne beskyldes for å ha plyndret Tyskland for kunst da de vant krigen mens tyskerne selv beskyldes for urettmessig å ha tilegnet seg verdens mest berømte byste – Nefertiti som befinner seg i Berlin. Og Glyptoteket? I 2006 måtte museet redegjøre for statsministeren etter å på førsteside i Politiken, ha blitt beskyldt for å ”begått en av de største kulturforbrytelser i Europas historie”. Ikke småtterier. Det dreide seg om angivelig kjøp av stjålne etruskiske figurer fra gravplasser. Samme beskyldninger rammet tre ledende amerikanske museer. Siden den gang har partene posisjonert seg, og etter det jeg vet er saken fremdeles ikke avgjort. Men det som er helt klart er at samlingen er spennende uansett graverøverier eller ikke. Hvis du ikke besøker den en gang du er i København og tiden tillater det, ja da kan du ha det så godt.

#1Public