Søk

En snarvisitt bak murene


Ja, det var titelen på aftenens kåseri, onsdag 22. august. Og kåsøren var Rolf B. Wegner, tidl. politimester i Bergen og direktør for Fengselsvesenet i Norge. Vi hadde sett frem til aftenens kåseri med forventning. Wegner skulle ha vært hos oss i fjor, men av en eller annen grunn ble det avlyst. Men nu kom han, og kåseriet var vel verdt å vente på.

Wegner er en pertentlig herre, meget korrekt antrukket i dress og med tversoversløyfe. Denne sløyfen er for øvrig hans ”varemerke” som han har brukt i alle år. Han er også en rutinert kåsør, det var tydelig. I en lett slentrende stil presenterte han tall og statistikk fra fengselsvesenet, og ga oss en innføring i antall fengsler, innsatte og ansatte, gjennomsnittlig soningslengde, soningsårsaker, osv. Definisjonen av et fengsel er: ”Et samfunn i miniatyr, lukket fra resten av verden”. Innenfor dette samfunn er hverdagen delt opp i arbeid, skole/opplæring, fysisk aktivitet, samt fritid/rekreasjon. Altså stort sett som på utsiden, men med den store forskjell at de innsatte er lukket inne i dette samfunnet og er ikke fri til å forlate det. Nettopp denne frihetsberøvelsen er kjernepunktet i soningen av en forbrytelse. Fengslet prøver i størst mulig grad å legge til rette for at når soningen er ferdig skal den innsatte tilbake til samfunnet utenfor og han bør derfor, i den grad det er mulig, ha hatt en tilværelse innfor murene som ikke i alt for stor grad er forskjellig fra den han vil møte utenfor murene. Om en tilbakevending til det åpne samfunn utenfor murene skal lykkes, er det viktig at den som har sonet ferdig føler seg velkommen tilbake. Blir han møtt med mistro og avvisning er sjansen for vellykket integrering svært liten.

I sin tid som sjef for fengselsvesenet besøkte Wegner alle landets fengsler og la stor vekt på å få i gang kontakt og samtaler med fangene. I løpet av samtalene kom det tydelig frem at nettopp frihetsberøvelsen var det tyngste å bære, og at nettop dette er straffen. Ikke unaturlig er måltidene og maten noe som opptar fangene. I en samtale med en fange på Ullersmo spurte Wegner hva fangen synes om maten der. ”Ja den som ikke liker maten her, han fortjener sandelig ikke å være her,” var svaret han fikk.

Wegner avsluttet sitt kåseri nøyaktig på tilmålt tid og fikk vel fortjent applaus. Etter middag ble det åpnet for spørsmål. Gjennom svarene ble det klarlagt at rømmning fra fengslene ikke er et stort problem, men det er derimot narkotikaflyten inn i fengslene. Det er vanskelig å unngå dette hvis man ikke vil fullstendig avskjære all fysisk kontakt med verden utenfor.

Som en avslutning på spørsmålsrunden ble Wegner spurt om ”Tversoversløyfens betydning i den norske samfunnsutvikling?” Svaret druknet i allmenn latter fra salen. Foredragsholderen fikk sin velfortjente takk og et dedisert eksemplar av vår jubileumsbok som minne om kvelden.

870 Stian Sundt

#1Public

4 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no