Hvis noen i Travellerâs Club kan skrive under pĂ„ at jorda er rund, sĂ„ er det 707 Petersen, med dĂžpenavn Carl Emil.
Hans klengenavn Kjemikal kan naturligvis vÊre fonetisk betinget, men kan like gjerne skyldes hans ustoppelige nysgjerrighet etter selv Ä finne ut hvordan tingene egentlig henger sammen. SÊrlig i naturen. SÊrlig i verden. SÊrlig pÄ den lille kloden som vi deler.
Jorden rundt med âRundĂžâ. Hele Amerika pĂ„ langs, begge deler sammen med Erling Brunborg. Ikke minst banker hans hjerte varmt for kulden, for de polare strĂžk; vi kjenner alle hans vĂ„geferder dit. Carl Emil skriver dessuten godt og er en mesterlig fotograf, sĂ„ i ettertid har vi alle kunnet gledes og imponeres over hvor flott han fĂžrer Clubens fane, fjernt fra folk flest. Alltid videre, alltid underveis.
âKan du se Nansen i Ăžynene?â spurte FlyktningerĂ„det en gang foran en TV-aksjon. Det handlet ikke egentlig om polferder og vĂ„gemot, men om medmenneskelighet. VĂ„r store landsmann var stor pĂ„ mange omrĂ„der.
Enkelte av hans etterkommere har villet gjÞre ham noen av bragdene etter. Sannelig er vi ennÄ et folk av helter. Og heltene er aldeles ikke trette. Tvert om, med TV-team foran og bak la noen i vei, nettopp pÄ ski over GrÞnland. Og alt gikk naturligvis trygt. Ikke bare hadde man hverandre. Rogaland radio var jo bare et fingertrykk unna. Men fy sÄ slitsomt.
à ret etter la en ny vennegjeng av gÄrde, ogsÄ disse med PR-motoren i hÞygir. For se: De hadde utstyrt seg slik Nansen gjorde, like tungvint, endog med gammeldagse ski og ditto utstyr. Du verden hva de vÄget!
Undres om noen av disse spreke og mediaorienterte guttegjengene stÞtte pÄ et enslig skispor der inne pÄ GrÞnlands isforblÄste hÞyslette? Et spor mot vest, over den store bre. Uten noe TV-team, ja sogar uten mediaavtaler, uten andre Ä stole pÄ enn seg selv, hadde en litt lutrygget, nesten hvithÄret og tett-oppunder-60-Äring gÄtt pÄ ski tvers over verdens stÞrste Þy, fÄ Är fÞr PR-gutta kom pÄ tanken.
Han heter Carl Emil Petersen, og det er noe kjent ved navnet.
Han er det frie dobbeltmennesket, som har vist oss andre hva som gÄr an. PÄ den ene side: forretningsmann som ledet et stort firma. Men samtidig vandreren, en rastlÞs sjel under himmelen, nysgjerrig pÄ utfordringer som han aldri synes Ä se slutten pÄ.
NorrÞnafolket det vil fare. Og PR-maskinen mÄ vel smÞres fÞrst, for Ä trygge Þkonomien.
Hvilket ikke forhindrer en og annen einstÞing i Ä ta pÄ seg utfordringer som kan fÄ andre til Ä undres pÄ om de er helt normale. Naturligvis er de ikke det.
Naturligvis er ikke Carl Emil Petersen helt ânormalâ. Det skulle ha tatt seg ut, om vi alle hadde vĂŠrt pĂ„ ustanselige ekspedisjoner til jordens utposter. I 1988 utkom hans bok om den ensomme skituren pĂ„ tvers av GrĂžnland, âOver den store bre.â I forordet skriver Helge Ingstad:
âSĂ„ bar det avsted fra det omrĂ„det pĂ„ GrĂžnlands Ăžstkyst hvorfra Fridtjof Nansen for hundre Ă„r siden som den fĂžrste krysset innlandsisen. â I en islagt verden hvor alt er hvitt, slet en skilĂžper seg fram trekkende pĂ„ en tung pulk, han gikk og gikk, dag etter dag, uke etter uke. Han var 58 Ă„r gamnmel og ganske alene. Til slutt nĂ„dde han fram til det farligste omrĂ„det lengst i vest, der innlandsisen mĂžter nakent land og flerres opp i dype blĂ„grĂžnne sprekker.â
Denne beskjedne og faktisk stillfarende mann var sin egen planlegger, sin egen navigatĂžr, kokk, lege, bĂŠrer, fotograf og forfatter. La oss fĂ„ med at han ogsĂ„ er humorist. âJeg hadde spist bĂ„de rĂ„tt spekk og drukket varmt selblod, og det smaker bedre enn du tror â men ikke meget.â
SÄnn som han lever, kan mang en avgjÞrelse vÊre skjebnesvanger. OgsÄ dette kan naturligvis vÊre til Ä spÞke med. Som nÄr han forteller om den oppdagelsesreisende som lÞper for livet mot en primitiv hengebro med en flokk hylende ville i hÊlene. Halvveis over broen fÄr han Þye pÄ en ildsprutende drage pÄ den andre bredden. Hengende over rekkverket, og med fossen brÞlende under seg, virrer han med hodet og utbryter: -Alltid disse jÊvla avgjÞrelsene!
Akkurat dette var neppe selvopplevet, skjĂžnt heaven knows. Iallfall kan Carl Emil Petersen ta beslutninger nĂ„r han mĂ„. Ellers hadde han ikke lagt ut pĂ„ ski over GrĂžnland. Og ellers ville han aldri kommet frem. Han kan saktens se Fridtjof Nansen i Ăžynene, bĂ„de her hjemme og i storm pĂ„ taket av den store bre. Travellerâs Club hyller sin fremste profil.