To ganger, med 10 års mellomrom, har jeg besøkt Påskeøya el Rapa Nui, som det heter på lokalspråket. Det har klart vært store forandringer å se på disse to besøkene. Første gang var det lite å se til turismen og jeg hadde inntrykk av at jeg stort sett var alene som turist. Under mitt første besøk i 1990 fløy jeg ut med Lan Chile fra Santiago. Dette var en flyrute som gikk videre til Thaiti. Den gang var følgende tilfelle: Jeg fikk ikke booket fast returdato, men kunne risikere at flyet var fullt på sin returflighten fra Tahiti og da var det bare å vente på neste anledning og håpe at en kunne komme med.
Ahu Tongariki
Sikreste den gangen var å booke seg in på en flight fra Påskeøya, ta noen dager på Thaiti for så å returnere direkte derfra via Påskeøya til Santiago.
Ved mitt andre besøk i 2001 var øya kommet mer i fokus internasjonalt noe som jeg tror skyldes Kevin Costners film om den konstruerte historien rundt øygruppen og dens befolkning. Transport internt var lettere, via asfalterte veier. Elektrisk strøm var tilgjenglig på de fleste steder, og overnattingsmulighetene mer varierte. Viktig var også forlengelsen av Mataveri flyplass. Dette ble gjort av NASA for å kunne ha et alternativ til landing av romfergene.
Anakena Beach
For nordmenn har Påskeøya vært i vinden, noe som opplagt skyldes Kon Tiki-ekspedisjonen Selv med økt turisme kan en fortsatt vandre rundt på øya, beundre og la seg imponere av de store steinstøttene, Moaiene, uten å bli tråkket ned av andre besøkende. Disse steinstøttene har alltid fascinert besøkene og en lar seg imponere over det arbeid som må har vært nedlagt for å få disse reist.
Befolkningen har klart fått et ikke polynesisk innslag og i dag har ca 50 % av øybefolkningen av ikke polynesisk bakgrunn.
Drar du dit så vandre rundt, se de 15 store moaier på Aku Tongariki, Moai på Rano raraku og krater-innsjøene .Fuglemennenes by, Orongo er også verdt et besøk. Den består av omtrent førti lave steinhus, med 150 helleristninger i klippene nær "byen". Fuglemennenes by kommer fra historier som forteller at her bodde krigerne som hvert år svømte ut til den lille holmen Motu Nui for å hente fregattfuglenes første egg. Den som kom tilbake med det første egget ble "fuglemann" for et år, noe som var en stor ære.
En gang til skal jeg besøke Påskeøya, kombinert med Tahiti og nyte den polynesiske kultur og gjestfrihe
Deler av fuglemennenes by, Orongo
Jan-Erling Haugland ved en Moai