Bare 14 år gammel ble Jørgen med sin tante og onkel, og deres to små barn, med på et eventyr det er få unge tenåringer forunt å få oppleve. Hans onkel, Thomas Lien (vårt medlem nr 1112) hadde vært på den fjerntliggende øya en gang tidligere og laget en dokumentarfilm derfra.
Nå skulle de bo der i mange måneder, ja – kanskje år… Det er ganske modig gjort av en så ung fyr å stille opp i en såpass garvet forsamling som vår, men den unge og sjarmerende mannen fortalte lett og uanstrengt om sin store reise til den lille øya i Salomom-øygruppen som man bare kan komme til ved å haike med den litt lurvete fraktbåten som kun besøker øya noen få ganger i året.
De ble godt mottatt i den lille landsbyen, som består av stråhytter og er bebodd av en liten gruppe mennesker som lever i enkel pakt med naturen. Det er fire høvdinger på øya, og de fikk låne en av deres hytter til å bo i. Alle var svært vennlige og blide og det vrimlet av barn, så de unge fikk fort venner.
Jørgen viste bilder og fortale om hverdagslivet, som er svært avslappende, om kvinnene som sanker mat i bushen og om mennene som fisker fra sine kanoer lagd av uthulte trestammer. Det finnes ikke penger på øya, så folk bytter med hverandre og deler hvis de har mer enn de trenger. De unge koste seg med å surfe, dykke og bade, og selv om Jørgen var lyshåret, blåøyet og framsto som eksotisk vakker for de unge småpikene, så lå den strengt kristne oppdragelsen i bunn hele tiden. Så noen feriekjæreste ble det ikke…
Den lille norske familien levde som de innfødte. Skaffet seg mat selv ved å fiske, fange krabber, plukke kokosnøtter og bananer. Det var også godt med kasawa, jams og tarorøtter og maten ble stort sett laget i jordovn. Jørgens familie skaffet seg også noen husdyr, noen kyllinger, griser, og en papegøye, men flere av kyllingene ble tatt av villhunder, som det er en del av på øya.
De innfødte er indonesiske og kulturen deres minner om den vi finner på Hawaii. De elsker trommer og dans, og pynter seg med blomster og strå og maler seg med plantesaft. Alle mennene er tatovert. Jørgen kunne ikke være dårligere enn dem og på sin 15-årsdag lot også han seg tatovere på høyre skulder. Tatoveringsmaskinen var laget av en gammel batteridrevet elektrisk tannbørste og en vanlig penn.
Det er normalt å begynne å røyke i 13-årsalderen, og derfor er papir en ettertraktet vare. Gamle bøker, aviser og alt som kan brukes til sigarettpapir er god byttevare. De eldre har skåret seg en pipe, og de tygger også betelnøtter som de blander med pulverisert korallstein og blader.
”Jeg hadde en flott tid på Tikopia – og jeg vil tilbake!” … avsluttet Jørgen med.