971 Per Steffensen
TC – Litt Club historie: Øvre Slottsgate 17 / "Tapetgården"
Jeg har tatt for meg våre adresser gjennom tidene. Enkelte bygg eksisterer ikke lengre, andre er solgt og har hatt mange forskjellige eiere. I disse gårdene er det ofte vanskelig å finne vår Clubs´ historie.
Interiør med skrivebordet og rattet fra Kong Sverre - Europas skrekk. Personen på bildet er "indian killer" Allik Wilse, for de fleste kjent som fotografen Alextander Wilse. Han mottok en meget bra pensjon fra USA etter mange års tjeneste i hæren.
For meg var derfor det letteste å starte med "Tapetgården" som bygget i Øvre
Slottsgate 17, ble kalt. Tapetgården var et vanlig navn på 30-tallet for det var et tapetutsalg på gatenivå.
Bygget eies fortsatt av samme familie som stod for byggingen. Et raskt søk på nettet brakte meg til både leietager i åttende etasje og styreformannen som er barnebarn av gårdens første eier.
Jeg ringte Styreformann Grete Martin som viste seg å være en svært så hyggelig, bereist og imøtekommende dame. Hun ble selvsagt overrasket. Jeg fortalte om mitt ærende og vi hadde en prat om "gamle dager" som vi bare har hørt og lest om. Grete Martin var uvitende om at det var servering på den store flotte takterrassen i gården som Travellers´ Club leide. Jeg sende et bilde fra "festaften i Tapetgården 1935."
Cluben flyttet inn i Øvre Slottsgate høsten 1934. Forretningsgården var nesten ny og hadde en høy standard. Slitne Trampbrødre trengte nok heisen både opp til åttende etasje og senere ned igjen. Husleien var på kr. 3 200,- i året. Utgifter til varme var kr. 460,- mens pianoleie kom på kr. 144,- pr. år. Bruk av billiardbordet innbrakte kr. 21,62.
Lokalet hadde tre rom på til sammen 90 m2 og en takterrasse på 70 m2.
Medlemmene kunne komme og gå når de hadde lyst. Nøkkel til porten og lokalet ble utdelt mot en mindre sum. De fleste hadde låsbart skap til sitt eget brennevin. Ellers sørget intendanten for lettere servering av både mat og drikke fra morgenen til sent på natt. Middager kom som tidligere fra Promenadekafeen som Erling Christensen eide.
Pressen var på besøk flere ganger og skrev positivet om "Farende folk og 100% mannfolk"
Høsten 1934 ble vinnerne av sommerens dikt konkurranse som kun fruene fikk være med på kåret:
Travellers Club med fynd og klem
holder mannen borte fra hus og hjem;
derfor synes jeg den er slem,
forferdelig fatal!
Hilsen Klara Dahl.
I Trampelag hver fredag aften,
han smaker vist på druesaften
og vederkveget blir han vel,
så vel på legeme som sjel,
Og under sengehimmelen blå,
for han høre "dan´n derpå"
HANS kvinne
Trampbror Alexander Wilse (internt kalt for Allik / Alik / Alex.) ble hedret på fødselsdagen med en avisartikkel der han ble omtalt som den eneste nordiske "indian killer" fordi han kjempet i indianerslaget ved Wonded Knee i 1891 der Sitting Bull ble drept. Han ble hedret med "The Indian Bagde" for den innsatsen.
Han hadde forlengst kommet med følgende forslag: "Foreslår alle andre medlemmers taletrang begrenset til to minutter."
Fredag var Clubkvelder med foredrag både med og uten lysbilder. Ofte var det underholdning av bl.a. Carsten og Lalla Carlsen, samt trekkspill underholdning av Conni fra Hønefoss. Når hun var tilstede måtte Allik surres fast til stolen. Han var en fare for alle kvinner! Ellers var Allik en alle tiders mann ble det påstått. Så sant han var i byen kom han innom i Tapetgården sammen med sine gode (drikke)venner. Om sommeren dette året var han på biltur med gode tramps og sendte et "Sommerbrev" i dikts form til de som var i hjemme.
De siste linjer lyder så:
Hittil har vi kun kjørt frem
snart setter vi nesa hjem,
Dere der i byens fengsel
venter oss med sang og lengsel
så I vel får ventekrampe.
Men vi skal snart hjemad trampe!
Jeg er lei av myggestikk,
blåsurmelk og slett lyrikk,
Ønsker meg en krydderdrikk
- Og det gjør de andre åsså.
Allik
Flere operasangere og kjente orkestrere underholdt også i de ærverdige lokaler.
Det gikk rykter om at enkelte svirebrødre brukte lokalet som både bule med kortspill, drikk og nattklubb. Interne notater viser at Styret vedtok drikkeforbud under middagene!
Det ble ikke overholdt.
Medlemstallet på denne tiden lå på ca. 130 Trampbrødre. Innbetalt kontingent var kr. 4 764,-, mens utestående kontingent var kr. 450,-. Flere som ikke betalte kontingenten ble strøket som medlemmer i denne perioden.
I lokalene ble det holdt generalforsamling i desember 1934 og desember 1935.
I 1935 ble det bestemt at det skulle hete Trampbrødre (i stedet for Trampebrødre).
Samme året ble det også avholdt en ekstraordinær generalforsamling etter den ordinære generalforsamlingen hvor bl.a. utvisningen på tre måneder av speditør Wilhelm Bøe ble behandlet. Han hadde meldt seg ut etter dette vedtaket. Sitat fra protokollen: "Efter henstilling fra hr. Alf Vockmar ang. saken W. Bøe, blev ballottkomiteens beslutning om tre måneders eksklusion ettergitt."
Ved julebordet i 1934 holdt "Lyktemannen" [Claus Frimann (Dahl) Clasen]
en fantastisk tale på rim der han beskrev og hilste de fremmøtte Trampbrødre med navn og vittige kommentarer. To av de mange vers siteres her:
Lars Holth vil jeg også nevne i dag
Han er bankkasserer, flink ? ja, gjerne
men meget umoderne
han er nemlig en av de få i sitt fag,
som enda ikke har gjort underslag!
Og the Indian killer, Alik, men make så hvit
som sne
er en som vi gjerne – Wil-sé
Han var med i den amerikanske legion, og med
Innddianna Kaisa harn´n supert,
og Sitting Bull har´n selv skalpert
Jeg ber dere bli med og hilse
Hedersmannen Alik Wilse !
Dette var det beste og fineste julebordet noensinne i henhold til notater og avisomtaler.
Julaften 1935 ble det holdt en samling tidlig på ettermiddagen som ble kalt "intermezzo." Gratis koldtbord fra Promenadekafeen og høy stemning. Det ble sunget julesanger under ledelse av Michel før medlemmene gikk hjem ved tre tiden om ettermiddagen. Vi kan jo bare forestille oss hvordan de var når de kom hjem på julekvelden.
I Aftenposten sto det en artikkel om Trampen på taket, med referanse til Tapetgården:
Et forkortet referat fra denne aftenen:
Menyen bestod av avkokt flyvefisk fra det Indiske ocean, stekt albatross fra Tasmania, selleri fra Himalaya, geitost fra Andesbergene og vaniljeis fra Alaska.
De forskjellige Münchhausen´er fortalte skrøner. Aftenpostens representant forlot festen da en tramp hevdet å ha skutt 4 elefanter i et skudd.
Det årlige skirenn ble holdt der Røabanen stoppet. Damene var fyldig representert. Om aftenen fest med damer i klubbens lokaler efter spesiell innhentet tillatelse fra styret. Referat i Tramp mars samme år.
Leiekontrakten gikk ut 31. mars. Derfor ble det holdt en Avskjedsfest 28. mars 1936 med 50 deltagere. 10 retters meny og medbrakt brennevin. Bryggeriene i Oslo hadde vist forståelse og levert rikelige mengder med øl og selters. Min slektning Finn Wiborg bidro med 500 sigaretter. Erling Christensen fra Promenadekafeen stod for mat og servering. Alt dette var gratis og våre brødre betale kr. 5,00 for å redde klubbens dårlige økonomi.
Avskjedhilsen ble skrevet av Aksel Aars som var syk og ikke kunne komme:
Til manglende kvinner
og straalende gamle minner
glir tanken hen i kveld
om festlige svirelag
på Tapethusets kjekke tag
hvor jeg var største bachusdyrker selv,
Forhindret er jeg dessverre i dag
for å delta i Edres avskjedslag
Har for meget sukker i blodet
det gaar i bena – og mest i hodet
Jeg føler meg saa forbanna trött
til sengen at holder jeg dessverre nödt
Til lykke med vårt nye hus
bestemt for K.F.U.K
Akk! For et deilig sus og dus
hvis en kontinuasjon kunne gå
Neste møte ble i nye lokaler med stor åpningsfest der absolutt alt gikk galt!