Søk

Alle elvers far


Dette året ble dedikert til elvebåtreiser.

Tre av dem er/var alminnelige cruise; Budapest – Amsterdam i juni, Wien – Sortehavet i august-september og Amsterdam – Basel i september, opplevelsesrike nok, men ikke meget å skrive om i TRAMP. Dog vil jeg si at den som ikke fikk med seg Chang Jiang (også kalt Yangtze) før «De tre kløftene» ble druknet i oppdemmingen kan spare seg reisen til Kina og heller dra på Donau mellom Beograd og Ruse, og oppleve «Jernporten», som er som en av «De tre kløftene» FØR Chang Jiang ble demmet opp!

Søsterskipet A. MATROSOV

Det var derimot den annen av dem; Jenisej i juni-juli. Det var faktisk et foredrag av noen unge karer i Tramplaget for noen år siden som fikk meg til å ønske å reise på Jenisej, i Russland kalt «alle elvers far». Men det tok år før jeg fant noen som kunne arrangere en slik tur for meg. Det kunne til slutt mitt tyske reisebyrå i Fürth. Så 19. juni bar det av med «snabbtåg» til Stockholm, ferge til Helsingfors og nattoget «Lev Tolstoj» til Moskva. Derfra hadde jeg fått billett til et slitt, gammelt mongolsk tog til Suchbaatar, hvor det meste manglet av comfort, i tillegg til usedvanlig dårlig spisevogn (mongoler spiser likevel ikke i russiske spisevogner, så da setter man ikke inn sine beste i det toget).

I Krasnojarsk ble jeg møtt av en hyggelig guide/tolk og en like hyggelig fører/bærer. Første befaring gikk til en uhyre spesiell båtheis forbi det nedre kraftverket, like oppstrøms Krasnojarsk. Den er en jernbane med ni meters(!) sporvidde, med horisontal tannstang på hver skinne. Den har ett kjøretøy; en «motorvogn» med førerhus i den ene enden, som går ned i elven med den andre, slik at lektere kan kjøres ombord på «vognen». Så rygger den opp til en dreieskive over kraftverksdammen, snus 1400 og kjører ned i elven på oversiden av dammen. Den er elektrisk, med tre strømavtakere.

https://www.e-river.ru/press-centre/gallery/misc/shipelevator

Forlater Dudinka i regnstorm

Så var det lunsj, middag og overnatting i Krasnojarsk, før båten gikk søndag morgen klokken 7. Det viste seg at tolken/guiden ble med på hele turen – ikke rart at den reisen ble litt dyr. Men hun var meget kunnskapsrik om regionen, hyggelig, og i den paranoide politistat som Russland alltid har vært, med passkontroller og registreringer i alle sammenhenger og spesialtillatelse for å reise så langt nord, var det greit med tolk når vi kom til Dudinka. Så begynte den 2000 km lange båtturen nedstrøms Jenisej, med to stryk, hvor vi seilte i en smal kanal mellom steinete fosser. Flere pittoresque trelandsbyer ble anløpt, mindre pittoresque og med mer metall jo lenger nedstrøms ferden gikk. Hvor Angara rant ut i Jenisej blandet ikke Angaras blå vann seg med Jenisejs mørkebrune før etter flere kilometer.

Skipet V. TSJKALOV var et meget sjarmerende skip, bygget i DDR som krigsskadeerstatning i 1954 og med samme atmosfære som Hurtigruteskipene fra den tid. Maten var helt OK, en morgen «spanderte» reisebyrået på kaviar- og sjampanjefrokost, en annen på sjampanjefrokost. Selv kjøpte jeg en drøy halvliter kaviar fra vill stør i Jenisej (ikke helt tillatt å fange) og tre flasker russisk sjampanje for 12 000 rubler (ca. 2000 Nkr) til to middagsforretter og tre frokoster, på tilbaketuren. Maten på søsterskipet A. MASALOV ble sagt å være elendig.

Etter fire dager og tre netter ankom vi Dudinka – pen by fra sjøen, i virkeligheten et høl. Det var dog visstnok ikke noe mot Norilsk, 3 mil øst for Dudinka, som flyreisende ankommer til og som, ifølge tyske medpassasjerer fra Dudinka til Jenisejsk, var omtrent like sjarmerende, ryddig og rent som Nikel ved norskegrensen. Jernbanen mellom Norilsk og Dudinka er avelektrifisert og har ikke persontog mere, etter at en lokfører frøs ihjel, og banen må gjenoppbygges etter flom hver vår.

Lenger enn til Dudinka får ikke elvebåter, som ikke er sertifisert for havseilas, gå. I Dudinka var to fraktskip fra Murmansk (hadde vært litt fristende å bli med dem «hjem»). Et kultur/naturhistorisk museum ble besøkt med æresbevisninger og diplom. Dudinka hadde ikke nok frimerker til 33 kort til utlandet.

Anløpssted Bachta

Så var det tid for reisen oppstrøms, som tok fem og en halv dager og fem netter. Elven faller 200 meter på de 2000 kilometerne. Bortsett fra regn to-tre dager, var været strålende og insektsplagen beskjeden – hovedsakelig klegg den dagen vi anløpte Jartsevo, i begge retninger. Russere kler seg ikke etter været men etter kalenderen – pels om vinteren selv om det er null grader, kortbukser og T-skjorte om sommeren, selv om det er tretten grader og surt. Skipet fungerer som Hurtigruten – hovedsakelig lokalpassasjerer, men en dame fra Krasnojarsk reiste som turist i egen region og overnattet sågar ombord også i Dudinka.

Etter ankomst Krasnojarsk var det overnatting påny, middag, frokost og femretters lunsj før togreisen hjem tok til, denne gang i et nytt russisk tog, sågar med lukket toalettsystem. Men å ankomme Moskva Kazanskij Vokzal, på feil side av en hovedvei, som man må gå under ad adskillige trappetrinn (russere synes å elske trapper) for å komme til Leningradskij Vokzal (hvorfra Helsingfors-toget skulle gå) klokken 5.38 er ikke kjekt. Moskva i regnvær mellom klokken 5.38 og 10 er ikke det mest sjarmerende man kan oppleve.

Russerne, både min guide og folk jeg møtte på toget, ga uttrykk for at Russland er på full fart tilbake til en sovjetisk ettpartistat med mer korrupsjon og økte forskjeller mellom makteliten og vanlig folk. Men de er jo informert på en annen måte enn den gang. De har internett, de har lest alle de bøkene vi har lest, sett alle filmene vi har sett og det russiske fjernsynet rapporterte f.eks. fra protestene mot Putin på G20-møtet i Hamburg, med bilder av de protesterendes plakater «Du solltest nicht hier sein».

De russiske jernbanene er bare så imponerende! Stadig punktlig på minuttet, og uten noen gang å stanse på linjen – kun på annonserte stasjoner, eksakt på de tider som er angitt. Og her snakker vi om døgnlange reiser, også der hvor togene kommer rett inn i Moskvas tette trafikk av alle slags tog. Loket er alltid ved plattformenden 2 minutter før ankomsttid – det tar 2 minutter å kjøre frem toget langs plattform.

«Lev Tolstoj» hjem til Helsingfors igjen, hvor spisevognen var en skuffelse; ikke lenger stør, kaviar (ikke laksekaviar en gang), blinier eller sjampanje. Hovedretten ble servert før forretten, så da avbestilte jeg forretten. Lunken øl «Baltika 7» dertil. Kunne såvidt gi 300 rubler i vekslepenger.

Men elveturen på Jenisej var en opplevelse og en nytelse, som alle Dere trampbrødre kan angre at Dere ikke meldte Dere på!

De gule, grønne og røde strekene på kartet viser reiserutene til Matz Lonnedal Risberg i 2017. Alle reisene er fortatt med tog og båter.

Grønn linje: Tog Oslo-Trelleborg, ferge Trelleborg-Rostock, tog Rostock-Hamburg-Wien-Budapest, elvebåt Budapest-Amsterdam, tog Amsterdam-Travemünde, ferge Travemünde-Trelleborg, tog Trelleborg-Hallsberg-Oslo juni

Rød linje: Tog Oslo-Stockholm, ferge Stockholm-Helsingfors, tog Helsingfors-Moskva-Krasnojarsk, elvebåt Krasnojarsk-Dudinka og samme vei tilbake juni

Blå linje: Tog Oslo-Trelleborg, ferge Trelleborg-Rostock, tog Rostock-Berlin-Wien, elvebåt Wien-Sulina-Tulcea, tog Tulcea-Bucuresti-Budapest-Warszawa-Poznan-Swinoujscie, ferge Swinoujscie-Trelleborg, tog Trelleborg-Oslo august/september

Planlagt gul linje: Ferge Oslo-Kiel, tog Kiel-Amsterdam, elvebåt Amsterdam-Basel, tog Basel-Hamburg-Travemünde, ferge Travemünde-Trelleborg, tog Trelleborg-Oslo, men pga. jernbanebrudd Basel-Karlsruhe må hjemreisen legges om til tog Basel-Luxembourg-Koblenz-Hamburg-Kiel, ferge Kiel-Oslo september

#Krasnojarsk #1Public #elvebåt #Russland #Moskva #jernbane #VTSJKALOV #AMASALOV #Dudinka

59 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no