top of page
Søk

Kortseilt til øyparadiset de fleste seiler forbi.


Koster og øyene i området er fantastiske, men om sommeren overfylt av nordmenn på båttur. Seilasen videre sydover, over Kosterfjorden og videre inn i skjærgården, til det de fleste kaller «Norskebukta» rett nord for Havstenssund, ligger øyparadiset.

Første gang jeg lå der var sommeren 1974 med en heftig hjemmebygget 1/2-tonner. Vi lærte mye om både tur- og regatta seiling av Per Lorange som lå der med sin Norseman. (Alle seilere i TC kjenner naturligvis til både båten og skipperen - hvis ikke, skam dere).

Den sommeren blåste det friskt fra sydvest. Vi prøvde å krysse ut Havstenssund som er ganske smalt. Det gikk dårlig og vi returnerte til «Norskebukta» som ligger mellom Trossö og Silletäckholmen.

Norskebukta er en god og populær ankringsplass.

Langt senere oppdaget jeg øyparadiset Trossö-Kalvö-Lindö som tidligere bestod av tre øyer som gjennom årene er blitt til en øy p.g.a. landhevingen som fortsatt pågår. Mellom Kalvöen og Killingen er det en fin og trygg ankerplass der det er lett å komme i land.

Overraskelsen var stor da jeg første gang kom til en fin vei midt inne på øya. Veien er forseggjort i stein og ble bygget som nødarbeide på 30-tallet. Arbeidsløse steinhuggere og andre bygde den 3,5 meter brede veien fra Trossös sydøstre odde og helt opp til nord, på Lindö vis-a-vis den mer kjente havnen Resö. Veien er 6 km lang og kun en traktor kjører der av og til med materialer til hus og hytter.

Forsvaret var også involvert. De ville frakte lette kanoner langs veien for å beskytte kysten utenfor og seilleden på den andre siden dersom det skulle bli nødvendig. Noen få militære øvelser ble gjennomført, men det er vanskelig å få opplysninger om dette.

En norsk pensjonert yrkesmilitær fortalte meg historien da vi møttes på veien en fantastisk fin sommerkveld, hvor alle hadde god tid til å slå av en prat.

Per Steffensen fotografert på en av sine turer i Bohuslän.

Veien står på alle svenske bilkart og mange utlendinger kommer til Havstenssund spør etter fergen til Trossö. Lensväg O 1188 heter den.

En tur langs veien bringer fotgjengere og noen få syklister gjennom vakre enger med beitende dyr, som Higland cattle, islandshester, sauer og geiter. Engene blir slått ved behov.

De tre øyene har forskjellige vekstvilkår. Dette på gå grunn av at jordsmonnet er noe forskjellig. Tynne jordlag, sand og kalkavleiringer gjør at floraen er artsrik.

Åpent landskap, tette skoger og vindblåste skjeve trær, samt en flott blomsterprakt møter de besøkende. Strender og svaberg finnes det rikelig av.

Fuglelivet og det botaniske mangfoldet er interessant for de som forstår seg på slikt.

Velholdte små landsbyer fra den tiden det var fastboende på øyene brukes nå som feriehus. Til min store overraskelse er det også bygget nye, moderne hytter mellom steinknauser inne i skogen. Fargene på disse går i ett med omgivelsene. Hyttene er ikke er synlige fra sjøen selv om det er fin utsikt mot havet.

En del gamle hytter i mer gilde farger får beholde de opprinnelige fargene, så her kan vi se utviklingen fra gammel til ny tid. Disse hyttene er også knapt synlige fra sjøen selv om de ligger like ved strandkanten.

På vestsiden ligger en liten havn godt beskyttet av øya Uslingen. Stedet heter kun Hamnen der det er plass til noen få båter ved en enkel brygge.

Området har vært bebodd i hundrevis av år. Det finnes skriftlige kilder fra sent 1400-tallet om dokumenter vedrørende eiendomsretten til engene på Kalvö.

Det er den mellomste øya, Kalvö som er størst og her finner var det stedet det bodde flest mennesker som forsørget seg av fiske, jordbruk og sjøveis transport. Husklyngen (byen) ser ut som en blanding av kystby og bondebygd.

I 1909 åpnet skolen med 18 elever. Den ble nedlagt på tidlig 50-tallet. På samme tid bodde det ca. 20 yrkesfiskere på øyene.

Ved folketellingen i 1930 var det totalt 80 innbyggere på øyene. I dag er det bare noen få fastboende igjen. Enkelte av disse er godt oppe i årene, noe en ser på husene som er litt mer slitte enn de som brukes som sommerhus.

En del av sjøhusene og låvene på øyene ble brukt som gjemmesteder for motstandsbevegelsen i Norge under krigen. I mørket ble nødvendige forsyninger hentet og fraktet til Norge.

Så, folkens, bare 15 km syd for Strømstad finnes et vakkert naturreservat der det alltid er en ledig ankerplass, selv midt på sommeren.

En hydrofontank kan brukes til mangt, her som hjemmebrent-apparat, skjult i skogen på Trossø.

Per Steffensens S/Y "Moana" i vakre omgivelser i Bohuslän.

140 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page