Den 1 juni hade jag nöjet att besöka Travellers´ ´Club i Oslo. Jag blev mycket väl omhändertagen och guidad runt i deras lokaler i fastigheten de äger. De har en fantastisk samling av kulturföremål från resor runt om i världen. Mest spektakulär är nog Kongoväggen, som kan ses på fotot.

De seneste to årene har vært en traurig tid for en tramp. Efter å ha kommet hjem fra et prepandemialt cruise till Amazonas i februar 2020 ble det til stort sett å sitte hjemme i to år. I 2020 hadde vi nesten ikke möter heller i de tre Travellers' Club som jeg er medlem av. I juni det året lyktes det mig å gjennomføre en hyggelig utflukt til det nordøstlige Polen og Elbl¸askakanalen og i august besøkte jeg venner på Bornholm, når vi skåninger tilfeldig fikk lov å dra til Danmark. I 2021 ble det litt men ikke meget bedre; en tur til Haparanda (men kunne ikke krysse grensen til Torneå) i juni, et besøk på Den Kgl. norske ambassade i København for å fornye passet i august og en utflukt til Rostock, med den nye fergeruten Hansa Destination derfra til Visby og hjemreise over Nynäshamn i september. En planlagt reise till India med tog til Bişkek og buss over Kashgar i Kina og gjennom Pakistan høsten 2020 ble utsatt med ett år, for så i februar i år å puttes i skuffen for reiser jeg aldri vil gjøre. Den skulle ha vært foregått av en rundreise til bl.a. Samarqand i O'zbekiston, som nu Putins krig umuliggjort – i tillegg er ikke mer enn 20% av russerne vaksinert mot covid19. Men i år måtte jeg bare ut å reise. En tur fram og tilbake til Åbo med tog og ferge ble foretatt som en slags minigeneralrepetisjon i mars. Så 9. april gikk jeg til Trelleborgs Centralstation for å begi meg ut på en måned lang Europareise, kun for å ringe efter drosje når to morgentog ble kansellert uten nærmere opplysninger. Fra Hyllie ved Malmö bar det uansett av gjennom Danmark, selv om jeg ikke kom lenger enn til Skanderborg med tog, derfra var det togbus til Aalborg, før jeg kunne fortsette til Hirtshals, for å ta fergen til Bergen. Været var hardt og alle ruter til Norge var innstillet, bortsett fra den jeg skulle med. En ulykkesful, en siddis, gikk rundt i terminalen og krakset at også BERGENSFJORDs tur ville bli innstillet: "Lykke te' den som skal legge til her i detta veret." Jeg kunne ikke la vær å herme efter ham når fergen, helt uten problemer, hadde anløpt fergeleiet i Hirtshals. Fergen BERGENSFJORD holdt bedre standard enn VIKING GLORY og VIKING GRACE, som jeg hadde reist til og fra Åbo med. Første del: Cruise i Nord-Atlanteren og Irskesjøen Fremdeles så det ut som om forskjellige restriksjoner gjaldt for landene. En ny usikkerhet foran reiser, som eg ikke har opplevd under femti års resing før, innfant seg, frykten for at smittespredning og derved reisereguleringer kunne bli endret med kort varsel, og for å bære på smitten uten å ha symptom, noe som f.eks. ville bli avslørt ved ombordgåing i SPITSBERGEN i Bergen og hindre densamme. Mindre enn tre uker før avreise ble det rapportert om økt smittespredning i Europa, fremst Storbritannia og Frankrike. Internett var fullt av ikke oppdatert og vanskelig forståelige opplysninger om hva som krevdes for å reise inn i Frankrike fra Storbritannia, inn i Spania og inn i de forskjellige forbundslandene i Tyskland. f.eks. skulle jeg 48 timer før innreise til Storbritannia forhåndsregistrere meg, å komme fra Storbritannia til Frankrike var ikke det beste landet å komme fra, og også til Spania skulle man forhåndsregistrere seg innen 48 timer, og bl.a. angi navnet på skipet som man kom med, noe rederiet kun meddelte kort før avgang. Men det viste seg at med et EU-vaksinationspass var disse innreiser helt uproblematiske uten forhåndsregistrering. Dog ble jeg lurt til helt unødvendig å ta et såkallt PCR-test i London, for å ta toget til Paris. Både hurtigtestet i Bergen, før ombordgåingen på SPITSBERGEN, og PCR-testet i London innebar hundrevis av kroner i ekstrautgifter (€ 65 hhv £ 32]. Fra Bergen tok jeg Hurtigruten Cruise's SPITSBERGEN på et 13 netters cruise til de skotske øyer, Isle of Man og Belfast. Siden mai 2019 hadde fem bokede cruise med Hurtigruten blitt kansellert, og i tillegg til refundering og erstattning for omkostninger hadde jeg nu fått så meget bonus at cruiset ikke kostet meg fem øre. Det ble et høyst behagelig cruise, men vi var nødt til å gå med munnbind hele tiden, på tross av et stort excursion team var man veldig dårligt forberedt og informert om reisemålene, særlig Isle of Man, og vi gikk slett ikke til Glasgow men til Clydeport, der vi ble dumpet på en parkeringsplass, og, om vi ikke hade boket transfer til flyplassen, fikk ta oss til Glasgow på egen hånd, en drosjereise til 50 £. I begynnelsen var været temmelig kaldt og vindfullt og vi sløyfet Fair Isle, St. Kilda, Cuillin og Iona. De steder hvor vi kunne gå til kaj var Leirvík (Lerwick), Kirkjuvágur (Kirkwall), Stornoway, Belfast og Clydeport. Fra Stornoway (pga. fjære) og til og fra Canna, Craignure, Oban, Port Ellen og Peel ble små gummibåtar brukt for ilandsetting. Leirvík (Lerwick), Hjaltland (Shetland) Blackhouses, Lewis & Harris, Yttre Hebriderna, i prinsippet vikingeboliger, som var bebodd til 1950-tallet Snæfell, Isle of Man

I eftermiddag hadde Malmö TC høytidelig innvielse av sitt nye lokale i Limhamn. De ble servert pølser, øl og Gammel Dansk, og baren var også åpen for dem, som ønsket å kjøpe drinker. Så ble det holdt auksjon, hvor glass, pyntegjenstander og bøker ble klubbet for en spottstyver, selv om enkelte bød over seg selv. Malmö TC hadde også fått besøk av "Ordföranden" i Göteborg TC, Henning Ericson. Foto: Bill Hansen

Ser at Per Steffenson (godt at han er hjemme og ikke i Afghanistan akkurat nu) skal holde foredrag om Syria på førstkommende møte. Jeg var der i 2002. Jeg kom med direkte tog fra Tehrān til Dimashq (Damascus). På forhånd hadde jeg kontakt med Syrias ambassade i Bonn, men fått så tøvete svar fra dem at jeg ikke sendte dem mitt pass og 60€. Så gikk jeg til Syrias ambassade i Tehrān og fikk beskjed om at jeg måtte ha et anbefalsesbrev fra norske myndigheter. Anbefalelsesbrev!? Mitt pass er for svingende mitt anbefalelsesbrev. Så jeg ba dem om å dra til et varmt sted, og dro avgårde. Vi kom til Syrias grensestasjon midt i natten. Da jeg fortalte den unge passpolitimannen at jeg ikke hadde visum, ba han meg om å gå av og snakke med sjefen. "Where are you from?" "Norway." "Welcome to Syria!" Problemet var imidlertid at syriske visa er i form av "frimerker", som de ikke hadde på grensestasjonen. Men inn i landet slapp han meg. Dimashq er en fantastisk by og vistnok verdens eldste hovedstad, som har vært det sammenhengende til nu. Prøvde å gjøre en utflukt til Palmyra, men det ble litt vanskelig, på den korte tid jeg hadde til rådighet. Litt trist, med tanke på at IS siden ødela hele driten. Hjemme i Norge hadde jeg hatt kontakt med Petra Moon, et reisebyrå i Petra, drevet av en USamerikanerinne. Men jeg hadde ikke turt å boke noe, fordi oplysningene jeg som hadde fått om når og hvis togene mellom İstanbul og Tehrān, Tehrān og Dimashq og fremforalt Dimashq og Amman gikk var høyst sprikende. I Dimashq var de fleste hotell boket opp av fromme iranske muslimer, så jeg måtte skifte hotell en gang under min tre netter lange vistelse. Men nu fikk jeg i det minste bekreftet at toget til Amman gikk torsdager. Så ba jeg resepsjonisten på det første hotellet om faxnummeret til Petra Moon i Petra. Det kunne han ikke gi meg. Men Dere har vel en utlandsnummeropplysning? Pinlig berørt, svarte han "No Sir, that's why we are a Third World country". Men jeg fikk faxnummeret til hotellet og gikk og fant en Internetcafé, der jeg fant Petra Moon, fikk sendt dem et spørsmål om de fremdeles sto ved sitt tilbud og at jeg i tilfelle kom til Amman torsdag kveld, og ga dem hotellets faxnummer. Og det gjorde de. Så tok jeg da en motorvogn på Hedjaz-banen, en unik jernbane, den eneste bygd av religiøse grunner, for å få en forbindelse fra det Osmanske rike til Mekka (den kom aldri så langt), og den eneste med sporvidden 1050 mm. I Da'ra oppsto visumproblemet igjen (som jeg borde ha ordnet opp i i Dimashq, hadde jeg vært intelligent, men det er jeg ikke). Der hadde de heller ikke visum"frimerkene". Passpolitimannen sendte sågar en motorsykkel til veigrenseovergangen med mitt pass, men kom tilbake med beskjeden at jeg måtte innfinne meg der selv. Så det ble å ta drosje dit, kjøpe syrisk visum for penger vekslet der, så overtale den motvillige drosjesjåføren å kjøre de 200 m til den jordanske grenseposten, kjøpe visum der, og ta en ny drosje til Mafraq, der toget til Amman heldigvis sto fremdeles. Efter besøk av Petra og Dødehavet var det samme prosedyre tilbake, men nå visste jeg om det, så fra toget vinket jeg på en planovergang i Mafraq på en drosje, som hentet meg på stasjonen og tok meg til grensen, der jeg måtte kjøpe jordansk utreisetilltelse(!), så nytt syrisk visum og fortsette med drosje til Da'ra, dit jeg faktisk kom før det jordanske toget fra Amman. Så skulle jeg tirsdag morgen ta direkte sovevogn fra Dimashq til İstanbul Haydarpasa, men den kunne man først kjøpe billett til mandagen, og når jeg skulle gjøre det, fikk jeg vite at den ville ikke gå, fordi det var ingen som hadde kjøpt billett til den! Hønen og egget? Men jeg kunne ta en sovevogn allerede mandag kveld til Ḩalab (Aleppo), og reise derfra til İstanbul Haydarpasa. Jeg var alene i den nyrenoverte, østtyskbygde sovevognen fra Dimashq til Ḩalab. Billettselgeren i Ḩalab hadde budd ti år i Malmö og snakket svensk. Sovevognen Ḩalab - İstanbul Haydarpasa var innkoblet i et godstog, hvis diesellok, en gang rødt men nu nærmest sort, ikke maktet den siste bakken opp mot den tyrkiske grensen. Togpersonellet flirte og sa "Made in USA". "And maintained nowhere", svarte vi fire passasjerer, et ungt tysk par, en USamerikansk arkeolog og jeg. Men været var fint, så vi nøt kveldssolen mens togpersonellet prøvde å få igang loket igjen. Og det klarte de. På den tyrkiske grensestasjonen Gaziantep kunngjorde et tydelig skilt at visum kostet 200 € eller 200 $. Dollaren var mer verdt enn €uro den gang. Så jeg tok frem 100 € og krevde 80 € tilbake. Nei, da skulle den grådige visumselgeren regne om 200 $ i €uro. "This is not America, and I'm not American", sa jeg, og krevde 80 €, En halv time ble "Toros Ekspresi" forsinket før de ga seg. Tehrān Det står faktisk Tehrān Dimashq også på arabisk, hvis man leser det fra høyre til venstre, fordi det står Tehrān over "Damascus" og Dimashq over "Tehran" Dimashq (Damascus) Toget Dimashq - Da'ra Toget Amman - Da'ra Petra

I den nye jernbaneverdenen er det SJ som kjører nattogene Trondheim - Bodø og Vy, fhv. NSB, som kjører nattogene Stockholm - Norrland. I helgen var jeg i Haparanda, fordi persontrafikk er startet opp på den nye, elektrifiserte jernbanen langs kysten til Haparanda. Den trafikken utføres også av Vy, på vegne av Norrtåg. Det ble en reise m/ komplikasjoner. Det begynte med at det private selskapet Snälltågets tog fra Stockholm till Malmö var så seint at jeg ikke turde ta sjansen på at det ville gå tids nok tilbake for at jeg skulle nå Vys nattog til Boden, så det ble til å kjøpe ekstrabillett m/ SJ til Stocholm. Så gikk nattogreisen efter planen – kupé m/ dusj og toilett og frokost inkludert, som NSB i Norge før 2006 –, og nesten den derfra til Haparanda også – dog er det Skandinavias første strekning med kun ERTMS, ikke optiske signaler, så plutselig falt hele systemet ut, og motorvognen måtte restartes, "finne posisjonen sin", slik at vi ble en time seine. Det var ingenting mot hjemreisen. To timmers forsinkelse fra Haparanda till Boden ble til to timer ti minutter. Greit, nok, fem timers ventetid i Boden ble til tre. Men så slo tordenværet ut signalsystemet, slik at vi kom fire timer seint til Stockholm. Og da var der ikke en plass til Malmö å oppdrive, fordi med covid19-restriksjonene går togene halvtomme. Så jeg fikk billett til Göteborg m/ SJ, til Kungsbacka m/ Västtrafik, til "buss for tog" (stappfull buss, der en medpassasjer snakket i mobil på arabisk, med alle sine "s"er og harklelyder, 30 cm bak nakken min(!)) Kungsbacka – Falkenberg, Øresundståg till Malmö og måtte endelig ta drosje til Trelleborg. Reisestart mandag 15.01 fra Haparanda, ankomst onsdag 01.30 til Trelleborg. Kirke i Torneå og jernbanebroen over grenseelven Målet for reisen